Kampkunst

Ordet høres enkelt ut, men det knytter til seg mange myter. Flere av de som har tilegnet seg kampkunst mener det er en slags gymnastikk som trener kropp og sinn.

De som ikke kjenner til kampkunst tror ofte at dette er en farlig sport som brukes til å angripe folk. De er derfor redde for folk som behersker kampkunst. I virkeligheten finnes det nok noen som bruker kampkunst til å provosere eller angripe folk isteden for selvforsvar.

Samtidig finnes det flere såkalte kampkunst-filmer som desverre bare handler om vold og drap med slag og spark som våpen. Alt dette har ført til at mange har blitt skremt fra å prøve seg på denne typen sport.

Kampkunst er i virkeligheten bare en felles betegnelse på forskjellige stilarter fom f.eks. kung fu, karate, kickboksing, judo, aikido, tae kwon do osv. Ingen kampkunst er best eller dårligst – alle har sine fordeler og ulemper. Selv om treningsmedtodene er ulike, har de alle til felles at de skaper en frisk kropp og en sunn sjel – noe som er svært viktig for mennesket i dagliglivet. Kampkunstene er ikke farlige å lære eller trene, hverken for eksperter eller nybegynnere. Det er menneskenaturen som kan være ond eller farlig hos den enkelte.

En slik person kan skade og drepe med alle tenkelige våpen. Jo høyere nivå man oppnår i kampkunst, jo sterkere vilje og mer tålmodighet får man. En som ikke kan trene opp disse to faktorene kan heller ikke nå høyere nivå innen kampkunst. Som instruktør i den gamle og velkjente kinesiske kampkunsten kung fu, har mester Diep gått gjennom lang og hard trening – både fysisk og psykisk – siden han var 4 år gammel. Nettopp denne verdifulle treningen har gitt ham nok styrke til å overleve den lange og brutale krigen i Vietnam.

I sin klubb legger Diep stor vekt på å hindre at elevene misbruker sine ferdigheter i kung fu.